Hopp til innhold

Finn Hodt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Finn Hodt
FødtFinn Einar Hodt
16. juni 1919[1]Rediger på Wikidata
Drammen
Død9. apr. 2016[2]Rediger på Wikidata (96 år)
Drammen
BeskjeftigelseSkøyteløper, skøytetrener Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
SportHurtigløp på skøyter[3][4]
Høyde1.78 m (5 ft 10 in)
Klubb(er)Drammens Skøiteklub (1932/33–1962/63)

Medaljeoversikt
Hurtigløp på skøyter:
Konkurrerte for Drammens Skøiteklub
Skøyter hurtigløp Allround-Norgesmesterskap[5] Norges flagg
Bronse Skien 1953 Allround
Bronse Oslo 1954 Allround
Bronse Larvik 1957 Allround

Finn Einar Hodt (født 16. juni 1919 i Drammen, død 9. april 2016 samme sted[6]) var en norsk skøyteløper og senere skøytetrener som representerte Drammens Skøiteklub. Han satte uoffisiell junior-verdensrekord på 500 meter skøyter på Marienlyst i 1938. I 1950-årene var han en av Norges beste skøytesprintere. Han fikk gullmedalje under norgesmesterskapene i allround på 500 meterdistansen fem ganger, senest i 1957. Tre ganger fikk han bronse sammenlagt i NM. I EM 1953 ble han nr. 2 på 500 meter etter finske Toivo Salonen og i EM 1954 nr. 3 etter sovjetrussiske Jevgenij Grisjin og igjen bak finske Salonen. I VM 1954 ble han nr. 4 på 500 meter. Han deltok i vinter-OL i Cortina d'Ampezzo i 1956 hvor han fikk en delt 13. plass på 500 meter.

Etter at Hodt avsluttet sin aktive karriere i 1960 tok han trenerkurs og ble trener i Norges Skøyteforbund. I midten av 1960-årene var han trener for verdens beste klubbtrio: Fred Anton Maier, Roar Grønvold og Bjørn Tveter. Maier vant EM-, VM- og OL-gull i 1968. Hodt trente Drammen Skøiteklubs egen Sten Stensen til VM-tittel i 1974, EM-tittel i 1975 og OL-gull i 1976. Han gjorde comeback i 1988 i skøytelandslagets trenerteam med Hans Trygve Kristiansen og var med frem til 1994, en periode som blant annet ga to OL-gull i Albertville i 1992 og kulminerte med Koss' tre OL-gull i Vikingskipet i Hamar.

Hodt har utvilsomt gjort en stor innsats for norsk skøytesport og mottok NSFs gullmerke i 1992. For Drammens Skøiteklub (DSK) var han i flere perioder styreleder og trener samt at han var æresmedlem i DSK.[6] Under krigen var Hodt en av få norske kjente toppidrettsutøvere som brøt idrettsstreiken.[7]

Finn Hodt sovnet inn den 9. april 2016 i Drammen.[6]

Personlige rekorder i hurtigløp på skøyter

[rediger | rediger kilde]
Distanse Tid Dato Sted Bane Løp
0 500 m 42,3 11. februar 1940 Norges flagg Bergen Møhlenpris idrettsplass Nasjonalt løp 1940
1 000 m 1.31,5 27. februar 1944 Norges flagg Hamar Hamar stadion Nasjonalt løp 1944
1 500 m 2.17,0 20. januar 1956 Sveits’ flagg Davos Davos Eisstadion Internasjonalt løp 1956
3 000 m 4.59,3 24. januar 1959 Norges flagg Oslo Bislett stadion Landskamp NORFIN 1959
5 000 m 8.31,7 17. februar 1954 Norges flagg Drammen Marienlyst stadion Internasjonalt løp 1954
10 000 m0 17.36,8 21. februar 1954 Norges flagg Trondheim Øya stadion Internasjonalt løp 1954

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ SpeedSkatingStats, SpeedSkatingStats skøyteløper ID 1919061601, besøkt 6. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ verkets språk norsk, forvaltet av Drammens Skøiteklub, www.drammenssk.org, utgitt 10. april 2016, besøkt 11. april 2016[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ SpeedSkatingStats, SpeedSkatingStats skøyteløper ID 1919061601, besøkt 5. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ SpeedSkatingNews.info, SpeedSkatingNews.info skøyteløper ID finn-hodt, besøkt 5. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Teigen, Magne (1944–2015) (15. mars 2015). «Medaljevinnere i Norske Mesterskap på skøyter – Menn Senior» (PDF). Norges Skøyteforbund. Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Besøkt 11. april 2016. 
  6. ^ a b c «Finn Hodt er død». Drammens Skøiteklub. 10. april 2016. Besøkt 11. april 2016. «Finn Hodt sovnet inn i går kveld. ... Finn har sittet flere perioder som styreformann i DSK. Han har også vært trener i klubben. Finn var æresmedlem i DSK.» 
  7. ^ Fretland, Frode (1997). «Kapittel 3: 1940–1962 – Krig, fred, oppgang, nedgang : Idrettsstreiken». Sogn og Fjordane fotballkrets 75 år: 1922-1997. Førde: SFFK. s. 71. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]